Ånden setter meg fri; fra "jeg må" og "jeg skal" til "jeg er god nok og jeg kan!"
Tekst: Dag Knudsen, Foto: Privat
- Hva har betydd mest for deg som kristen?
Det er nok først og fremst min ektefelle som har vært med på å forme meg, selv om jeg stritter imot så godt jeg kan. Det har også vært viktig å ha venner som er helt ærlige og sier fra også om ting jeg ikke liker å høre, og en arbeidsplass med gode ledere og verdier.
- Det handler altså mye om andre mennesker?
Ja, men det viktigste er nok at jeg er verdifull i skaperens øyne. Gud ser på sin skapning med kjærlighet. Og Guds kjærlighet viser seg jo gjennom det daglige og gjennom mennesker jeg møter. Det har vært viktig at jeg alltid har noen å vende meg til, uansett hvordan jeg føler meg, for slik er jo Guds kjærlighet. Men det meste Gud gjør, gjør han gjennom mennesker.
- Du deltok nylig på et møte i kirka der temaet var «matsikkerhet».
Ja, det var fint å kunne bruke noe av det jeg har jobbe med i snart 20 år i Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi.) På møtet snakket en meget dyktig bonde om å bruke mer byggkorn. Jeg har fått bruke økonomifaget til å forstå at mat og proteiner kan være mer enn korn, også slikt som tanglopper og fluelarver. Skaperverket skal videre-føres, og vi må nok ta i bruk helt andre husdyr i fremtiden. Håpet er at vi forstår hvordan vi kan bruke disse mulighetene før det blir alvorlig knapphet på mat. Jeg er økonom, og som kristne må vi også tenke økonomi. Jesus sir det slik i Luk.14: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?»
- Og hva har dette med tanglopper og fluelarver å gjøre?
Vi vet jo at karbon som i CO2 truer klimaet, men karbon er også den viktigste byggesteinen i skaperverket. Vi kan omforme karbon i søpla til god næring. Insekter kan hjelpe oss med dette. Vi vet jo at uten dem stanser fruktbarheten og planteveksten. Å utnytte karbonet i planter, jord, hav og matavfall er avgjørende for å hindre ødeleggende utslipp. Men vi bør også alltid regne på lønnsomheten i det. - Hva er bra med å være med i Bugården kirke? Det må være å se svette barn komme tilbake til gudstjenesten fra Søndags-Krik for å få nattverd. Det er å være med på søndagsskole og se ungene finne skatter. Og så er det ganske interessant å granske søndagens tekst sammen med folk som har helt forskjellige tanker, slik vi gjør i Alpha-gruppa.
- Ja, hva er denne Alphagruppa for noe?
Det hele startet med et kjent opplegg for å lære hva kristen tro er, altså et sted med både undervisning og diskusjon om tro og tvil. Vi har holdt på noen år, og gruppa er åpen for alle. Både her og i kirka for øvrig, er det stort rom for å ha ulike syn og erfaringer. Vi trenger å kunne innrømme at det som kan være lett for noen, kan være vanskelig for meg, og at noe som virker trygt, er truende for andre. Trygghet skapes ved full åpenhet og ærlighet. I Alpha-gruppa bruker vi søndagens tekster, og vi kan se veldig ulikt på det vi leser. Men erfaringen er at vi har stor rikdom i tekstene for gudstjenestene. Vi har flere ganger satt igjen med en del spørsmål som vi gjerne vil ha svar på.
- Kunne prestene tatt imot noen innspill?
Når dette kommer i Bugårdsstikka, har vi nylig feiret pinse. Den hellige ånd er viktig for min tro: Jeg husker at klassen min på videregående ble spurt om hvorfor vi feirer pinse. ”Til minne om syndefallet”, svarte en klassekamerat. For meg er det nok noe annet, jeg er avhengig av at vi har en levende kirke av levende mennesker. Pinsen er kirkens fødselsdag, og det er et under at så forskjellige mennesker gleder seg over å møtes til fellesskap stadig vekk. Det er vel ikke usannsynlig at det er en slags hellig ånd som sørger for at det kan skje, og at vi sammen kan synge «Her er min kirke, her hører jeg til..« med melodien Per Tveit ga oss. Og, kanskje enda viktigere; Ånden setter meg fri; fra «jeg må» og «jeg skal» til «jeg er god nok og jeg kan»! -
Har du noe ønske for menigheten?
Jeg ønsker særlig at Bugården skal vokse videre som et godt samlingssted for barnefamilier. Jeg tror at barna kan lære noe i kirken, men er enda mer sikker på at kirken kan lære mye av barna og tenåringene. Vi har mye å bygge på; flotte aktivitetsrom, søndagsskole, Søndags-Krik, Adventura, dåpssamtaler, flotte konfirmanter, middagsfellesskap o.s.v.. For meg selv gir det mening at jeg lever sammen med en skaper som er glad i meg og hele skaperverket. Det er skaperen selv som har gitt meg mulighet til å forsøke å skape gode relasjoner, trygghet, verdighet for andre og, kanskje av og til, fornuftige økonomiske løsninger. Livet er mye prøving, og det er lov å feile. Denne rammen er motiverende for meg.